Skytten - på reise mot nye horisonter

Tekst: Christian Paaske

Personer født i Skyttens tegn er ofte storsinnede, optimistiske, rause og entusiastiske. Men bak de frittalende bemerkningene, feststemningen, den kneggende latteren og det store hestesmilet finnes en tankefullhet og lengsel etter livets dypere mening. Hvordan er egentlig Skytten?

Skytten i naturen
Stjernetegnene er ikke isolerte personlighetstyper, men henger sammen i en kontinuerlig prosess av utvikling. Til sammenligning med naturen er årets tolv måneder en syklus av forandring. Årstidene symboliserer alle livets stadier av fødsel, vekst, blomstring, alderdom og død, og atter nytt liv. For å trenge inn i hjertet av hvert stjernetegn må vi se tegnene i den sammenhengen de inngår i, og forstå hvor de er i denne syklusen av forandring.
Når Solen går inn i Skyttens tegn i slutten av november, er det den siste fasen av høsten. Bladene har falt av trærne, eplene på bakken som ikke ble plukket, er råtnet bort, og opprydningsarbeidet i hagen er unnagjort. Kveldene er blitt mørke, og det er tid for å sitte foran peisen og la tankene vandre til de dypere spørsmålene om meningen med livet og til andre filosofiske høyder.
Det har oppstått en rikdom som følge av overskuddet av høstens avling, matkjelleren er full, og det er grunn til å føle seg som konge på haugen og gå vinteren optimistisk i møte. Det oppstår et overskudd av energi, fordi det er mindre arbeid å gjøre i naturen som går inn i en hvileperiode. Men bevissthetens flamme i mennesket brenner fortsatt, og fokus blir derfor rettet mot nye mål og horisonter. Det er i denne hvileperioden i naturen at skytteenergiene oppstår, og det er en gnist og ild av overskudd klar til å ta fatt på vinterens utfordringer som gir seg til kjenne.

Gaven fra Jupiter
Det er godt mulig at de guddommelige arkitektene som en gang konstruerte livet og designet Zodiaken, var bekymret for hvordan det skulle gå med menneskene når de så at naturen visnet, mørket falt på og alt døde omkring dem. Og for at høstmørket ikke skulle ta helt motet fra dem, ble Jupiter, den største planeten, satt til å styre over Skyttens tegn – for å gi optimisme og tenne et lys av håp i en formørket tid. Det er også mulig at de tenkte at det foregående tegnet, Skorpionen, var en tung tid. Og at mennesket etter dypdykket ned i underbevisstheten og kampen mot vonde følelser, sjalusi og andre demoner i sinnet trengte en oppmuntring og belønning for at de kom ut på den andre siden med livet i behold. Jupiter ble denne gaven.
Når det gjelder Skytter, er det tydelig at Jupiter er med og trekker i trådene og utstyrer dem med ukuelig optimisme, et stort syn på livet, frihetstrang og en umettelig oppdagelsestrang. Det sender dem på lange reiser til fjerne og eksotiske steder. Men det er også mulig å reise i tankenes verden og utvide horisonten med kunnskap og viten, og stille de dype filosofiske og eksistensielle spørsmålene. Det kan føre dem over i høyere utdannelse, akademiske karrierer og inn i vitenskap og forskning.
De mer emosjonelt anlagte Skyttene foretrekker ofte heller kirker og menigheter og velger tro fremfor fornuft. Her kan de klatre i hierarkiet blant de skriftlærde og ende opp som prester, karismatiske åndelige ledere eller guruer.
I dag, nå som vitenskap er blitt til samfunnets generelle virkelighetsoppfatning, er skillene mellom religion og vitenskap ikke lenger hva det var, og grensene mellom dem er flytende. Vitenskapsmenn og eksperter er vår tids presteskap. Det er dem som dukker opp i fjernsynsstudioene og gir svarene på hva som er rett og galt her i verden. Det er dem folk flest tror på. Gud er ikke død, han kalles nå big bang.

«De som har et ’hvorfor’ for å leve, kan tåle et nærmest hvilket som helst ’hvordan’.»
Victor Frankl

Begge sidene av medaljen
Jupiter er i sitt vesen kraften av ekspansjon. Den må ha plass og frihet, og motsetter seg alle former for begrensninger. For Skytten gjelder det derfor å holde alle mulighetene åpne så lenge som mulig, fordi valg begrenser. Derfor er også Skytten det siste tegnet til å gifte seg. Å skulle velge bort livet i frihet, uten forpliktelser og ingen andre å ta hensyn til enn seg selv, til fordel for ekteskapets faste måltider, familiehygge, barneskrik, trygge rammer, orden og en forpliktende juridisk og moralsk avtale inntil døden skiller partene ad, er for Skytter et stort og smertefullt dilemma. Det er best å gjøre som Peer Gynt i møte med Bøygen, gå utenom så lenge som mulig.
Peer Gynt gikk som kjent utenom litt for lenge. Tendensen ble en vane, og vanen ble hans karakter. Han ble en opportunist, snudde kappen etter vinden, løy om det trengtes, reiste ut i verden på eventyr, mens den elskede Solveig satt hjemme og ventet på ham forgjeves. Mesterlig har Ibsen gitt Jupiter og Skytten et litterært uttrykk i «Peer Gynt», med mange både positive og negative sider av denne kraften i bevisstheten. I det foregående teaterstykket «Brand» var det forresten Saturn som fikk gjennomgå. Her viste Ibsen hvor fanatismen, rettroenheten og prinsipprytteriet kan føre hen.
Ekspansjonstrangen gir Skytter noe stort og kongelig over seg. De er joviale, tolker det meste i beste mening og ser muligheter fremfor begrensninger. De slår stort ut med armene og gaper oftest over mer enn de kan svelge.
Jupiter er lykkeplaneten, og i likhet med den utpregede Jupiter-personen heldige fetter Anton i Donald Duck omgir Skytter seg med en aura av flaks og medvind. De kan seile bekymringsløst gjennom livet og vinke triumferende til alle sliterne som strever i motbakke og bærer på en tyngre skjebne.
Hovmod står for fall, og slik medaljen har en bakside, gjelder også det for Skytter. De kan sikte for høyt, sette seg for store mål og selge skinnet for bjørnen er skutt. Det kan føre til et ublidt møte med veggen og et desillusjonert liv skuslet bort i planer og drømmer det ikke ble noe av. Da kan flasken bli god å ty til, og mange Skytter er svake for alkohol og rusmidler. Da får sinnet luft under vingene, alt ekspanderer, tankene sendes på tur, og livets bekymringer er midlertidig borte.

Skyttens underbevissthet
De som kjenner litt til horoskoptolking, vet at Ascendanten og 1. hus representerer personligheten og ditt bevisste jeg. 12. hus, som er det foregående huset, representerer din underbevissthet. Freud var førstemann ut til å introdusere denne forestillingen om at mennesket er et hus med mange etasjer – og spesielt med mange klamme, hemmelige kjellerrom skjult og ukjent for det bevisste jeg. Isfjellet var bildet han brukte for å illustrere dette, hvor den aller største delen utgjør underbevisstheten under vannoverflaten.
Hadde Freud levd i dag, ville han kanskje sammenlignet vår bevisste del med internminnet i en datamaskin – den hukommelsen datamaskinen besitter når den er i bruk. Underbevisstheten ville han kanskje sammenlignet med harddisken – all informasjonen vi har lagret. Og hadde Jung, Freuds fremste elev, fått bidratt, ville han utvilsomt kalt Internett for «det kollektivt ubevisste». Poenget kommer fra astrologen Dane Rudhyar, som påpekte gjennom prinsippet om det deriverte hussystemet at det foregående stjernetegnet er alltid et tegns underbevissthet. For Skytten er Skorpionen det foregående tegnet.
Skytten er blitt til tegnet det er fordi det har vært gjennom alle de andre stjernetegnene helt siden Zodiakens begynnelse i Væren, men med særlig sterke ubevisste minner fra Skorpionen. Dette tegnet ble i forrige artikkel kåret til terapeuten i Zodiaken fordi det går i dybden med de vanskeligste følelsene og ser døden rakt inn i øynene.
Skorpionen er en renselse. Det er en forberedelse til å la seg innvie i høyere kunnskap, hvor egoisme, begjær og eiertrang skal slipes ned for å gi plass til en større horisont. Når dette arbeidet er vellykket tilbakelagt, danner det grunnlag for visdom. Og Skytten står fritt til å rette blikket ut mot verden og åpne synsfeltet for et større syn.
Symbolet for Skytten er en kentaur – halvt hest og halvt menneske. Den øvre og menneskelige delen spenner en bue og har pilen klar for skudd og blikket festet mot målet. Denne pilen er symbolet på Skytten og viser tegnets visjonære og målrettede karakter. At Skytten også har en dyrisk del, viser til fortiden i Skorpionen. På tross av filosofiske høyder, edle åndelige tanker og omgang med engler og helgener finnes også en dyrisk side av seksuelle begjær, konkurranseinstinkt og behovet for å beseire andre.
 
Både i hodet og beina
For den åndelig søkende er det viktig ikke å la eselet bli igjen, eller miste bakkekontakten. Skyttene har ofte i tillegg til sine høye idealer og flyferdigheter i de mentale sfærer heldigvis også en godt utviklet fysisk side. Fra hesten i seg har de fått sterke bein, og særlig er hoftene og lårene store og godt utviklet. De går som en hest, og liker å bruke beina. Lange turer på apostlenes hester er kjærkomment, men også sportslige aktiviteter hvor de kan få tatt seg ut, stimulert konkurranseinstinktet og komme raskt i mål.
Også ansiktet hos Skytten kan ligne på en hest, og særlig hvis personen i tillegg har Skytteascendant. Ansiktet er da avlangt med et kraftig kjeve- og hakeparti, og munnen er stor og settes ofte på vid gap i en kneggende og hjertelig latter.
Fordi Skytter er under innflytelse av Jupiter og uten grenser, er de ofte svært frittalende. De sier ting rett ut uten smålige hensyn til sartere sjeler. «Straight from the horse’s mouth,» heter det på engelsk når man skal søke kilden til direkte og klar tale, noe som viser at denne hesteforbindelsen også er nedfelt i dagligtalen.
Tatt i betraktning at leveren er det største organet i kroppen og astrologisk i likhet med hester også korresponderende til Jupiter, er det interessant at evnen til å tale fritt også kalles å snakke rett fra leveren.

«Chariots of Fire»
Kunstnere er ofte intuitive og gir form og uttrykk til kreftene i den kollektive bevissthet. Noen ganger demonstreres temaer fra den astrologiske symbolverdenen med så stor tydelighet at kunstnerne enten henter sin kunnskap direkte fra astrologien eller er åpne kanaler fra astrologiens mytologiske kilder. Filmen «Chariots of Fire» fra 1981 er et slikt kunstverk. Den vant ikke mindre enn fire Oscar-priser, blant annet for årets beste film.
Filmen tar utgangspunkt i historiske begivenheter knyttet til det britiske landslagets deltakelse i sommerolympiaden i Paris i 1924. Filmen følger to løpere, Harold Abrahams, en jøde som løper for ære og personlige ambisjoner, og Eric Lidell, en skotsk misjonær som løper for Gud. Siden Abrahams er student ved Cambridge, foregår mye av handlingen i det akademiske miljøet hvor han utmerker seg ved å slå en 700 år gammel rekord ved å løpe rundt gårdsplassen raskere enn tiden klokken bruker på å slå tolv slag. Men Abrahams får en konflikt med universitetsledelsen fordi han bruker en profesjonell trener, da dette i deres øyne skaper en urettferdig konkurranse.
Lidell støter også på problemer når han blir tatt ut til å løpe på en søndag. Som kristen er han forpliktet til å holde hviledagen hellig og kan derfor ikke løpe. En av de andre deltakerne på laget ofrer imidlertid sin egen vinnermulighet og gir sin plass til Lidell. På en torsdag, Jupiters dag, fullfører han dermed 400-meterløpet og vinner. Abrahams følger etter med 100 meter sprint og går også seirende i mål.
Historien handler om ære, om personer som løper og kjemper for noe de tror på i en rettferdig kamp hvor den beste vinner. Både universitetsmiljøet og det religiøse misjonærklimaet slår an tonen for området av høyere kunnskap og tro. Gjennomgående i filmen viser alle sine beste egenskaper av innsatsvilje, selvoppofrelse og livsglede i en varm stemning av vennskap og solidaritet. Filmen viser for en gangs skyld det gode i mennesket. Det er en film om idealer, om å bryte grenser og strebe mot det høyeste. Ikke for å tilfredsstille seg selv, men for noe større utenfor en selv.
Ikke bare innholdsmessig er filmen i Jupiters ånd, men også i virkeligheten. Harold Abrahams var Skytte, og skuespilleren Ben Cross som spilte ham i filmen, er også Skytte. De var født henholdsvis 15. og 16. desember og begge hadde Solen på 23 grader Skytten. Da filmen utkom i 1981, befant Neptun, planeten som preger nettopp film, mote og media, seg på samme gradetall, og bidro til å bringe begge disse personene fram i rampelyset. Eric Lidell var riktignok Steinbukk, men Solen hans var i tett konjunksjon med Jupiter.

Et universelt tegn
I forlengelse av å se Zodiaken som en sammenhengende utvikling kan denne prosessen inndeles i tre stadier. Det første stadiet består av «De primitive eller instinktive tegnene». Det er de fire første tegnene Væren, Tyren, Tvillingene og Krepsen. Dette stadiet kalles «primitivt» eller «instinktivt», fordi dette er den første impulsen av skapelse og legger grunnlaget for de to neste stadiene. Personer født i disse tegnene har en slags umiddelbarhet over seg, hvor de indre kreftene springer rett ut av dem klart og direkte uten sensur. Deretter følger «De personlige eller sosiale tegnene», Løven, Jomfruen, Vekten og Skorpionen. I Løven skal personen finne sitt sunne ego og sin individualitet. Jomfruen skal lære av egoismens dumheter og se nytten av å tjene andre. Vekten skal virkeliggjøre parforhold. Og i Skorpionen skal foruten gleden av intimitet og sex også alle de vanskelige følelsene bearbeides, de personlige særhetene og alle nevrosene som uunngåelig kommer til overflaten når parforholdet har gått seg til.
Skytten står på terskelen til et helt nytt stadium. Tegnet innleder «De universelle tegnene», og retter blikket ut over det personlige og inn i idealene, troen og visdommens verden. Steinbukken omsetter denne kunnskapen i praksis og lager bedrifter, organisasjoner og samfunn.
Vannmannen er sosialdemokratene som gjør samfunnet humant og innfører velferdsstaten. Og Fiskene er mystikerne som peker på at utenfor den lille verden finnes den store verden. De står på stranden og peker utover det kosmiske bevissthetsmessige havet vi alle er en del av, og til slutt skal oppløses i og bli en del av.
Verken Skytter eller noen av de andre tegnene er en øy i seg selv. Faktisk har vi alle stjernetegnene i oss i større eller mindre grad. Tegnene er bare ulikt fordelt avhengig av hvor planetene stod da vi ble født. De med Solen, Månen, Ascendanten eller flere planeter i Skyttens tegn er mer typiske Skytter enn andre.
Ikke alle kan være heldige fetter Anton, men alle kan ha flaks av og til. Ikke alle er drevet av oppdagelsestrang, optimisme og fryktløshet slik som Skytten, men alle har vi litt av dette i oss. Skytten er ment å være en inspirator for å vekke håp og inspirere alle oss andre til også å se en lysere framtid

Illustrasjon:
—————
Ingen over og ingen ved siden er en passende betegnelse på  den hollandske kunstneren Johfras tidløse illustrasjoner av Zodiaktegnene. Hans egentlige navn er Franciscus Johannes Gijsbertus. (1919-1998)  Mange kunstnere har latt seg inspirere av de 12 stjernetegnene, men Johfras bidrag inntar en særstilling på grunn av stor symbolsk, esoterisk og astrologisk innsikt, samt høy kunstnerisk kvalitet.

For mer biografisk info: www.visionaryrevue.com
For kjøp av postkort og plakater: www.lechantdestoiles.com